Rockemusikk har vært en flyktig og uforutsigbar skapning siden oppstarten på slutten av 1940-tallet. Det er derfor ikke så overraskende at det kan være ekstremt vanskelig å bruke en enkel definisjon til et slikt musikalsk format. Rock kan generelt beskrives som musikk utført med elektriske gitarer, bass og trommer, og vanligvis ledsaget av sanger sunget av en vokalist. Det høres enkelt ut, men ser vi nærmere på utviklingen av rocken så har det vært mange stilarter og påvirkninger gjennom årene.
Rockens begynnelse
Rockens begynte som nevnt på slutten av 1940-tallet, og dette skjedde ved at datidens populære stilarter, countrymusikken og bluesen, formet seg til en ny lyd hjulpet av elektriske gitarer og en jevn trommerytme. Banebrytende rockeartister som Chuck Berry var blant de første på begynnelsen av 1950-tallet. I motsetning til den trygge popmusikken på den tiden, så var rocken langt mer aggressiv og i begynnelsen ble folk sjokkerte i en meget konservativ tidsalder.
På begynnelsen av 60-tallet kom det flere musikere til, som var med til å utbre rocken. Blant disse tenker vi spesielt på Rolling Stones, som var med til å ta musikken et skritt videre ved å kunne produsere sammenhengende album av sanger. Stones var med til å få rockemusikken opp til nye kulturelle høyder.
Rockens utvikling på 1970-tallet
Etter hvert som rockemusikk ble den dominerende formen for populærmusikk, bygde nye band videre på forgjengernes styrker. Led Zeppelin ga rock en mørkere, tyngre tone og de ble en av 70-tallets mest populære band. De bidro også til å starte en ny sjanger, kjent som hardrock eller heavy metal.
På slutten av 70-tallet, som et svar på hva de oppfattet som pretensiøse “hippie”-band som Pink Floyd, klarte grupper som Sex Pistols og The Clash å endre rocken til det helt elementære. Punk ble født, og her var det kun plass til høylytte gitarer, en uforskammet holdning og rasende sang. Mens alle tre nye stilarter innen rocken fikk forskjellige grader av aksept begynte en fjerde stil å ta form, nemlig industriell rock.
Rocken splittes på 80-tallet
Da 80-tallet begynte tapte den vanlige rockemusikken kommersiell interesse og siden kreativiteten begynte å stå stille innen det klassiske rockemiljøet, så begynte de alternative stilartene å hevde sin dominans. Inspirert av punkens outsiderstatus og den industrielle rockens keyboard-drevne musikk, så begynte Depeche Mode å skape en ny bølge som ble kalt for postpunk. Andre grupper, som R.E.M., dukket også opp på 80-tallet. Musikkstilen deres ble ofte kalt for college rock, på grunn av deres popularitet på radiostasjonene på de mange universitetene i USA.
På slutten av 80-tallet hadde college rock blitt et lukrativt alternativ til mainstream rock. På den tiden kunne også alternativ rock sementere sin kulturelle stilling, godt hjulpet av musikkmagasinet Billboard. De opprettet en hitliste i 1988 for alternativ rock, noe som senere ble klassifisert som moderne rock. For de fleste musikkfans er begreper som moderne rock, alternativ- og indierock synonyme måter å beskrive disse populære underkategoriene på.
Rocken våkner opp igjen
Med Nirvanas sitt album Nevermind i 1991, ble alternativ rock den dominerende populærmusikken. Mens andre band springer opp som en del av den såkalte grungebevegelsen (en sammensmelting av hardrock og punk), så kom grupper som Soundgarden til innen den alternative rockemusikken.
Forverret av selvmordet til Nirvanas frontfigur Kurt Cobain, begynte alternativ musikk å miste sin glans fra midten av 1990-tallet. Dette satte scenen for den vanlige rockens gjenoppstandelse. En av de første bandene til å begynne med mainstream rock igjen var Limp Bizkit. Etter hvert som rockemusikk gikk inn i det 21. århundre, hadde de mest suksessfulle band samme ånd som deres forgjengere fra 60-tallet. Det høres selvsagt litt annerledes ut, særlig når man tenker på grupper som Linkin Park og 3 Doors Down. Utvilsomt vil rockemusikken fortsette å utvikle seg i fremtiden, og det skal bli spennende å følge med på utviklingen.
