Neil Young er en kanadisk sanger og låtskriver, som har bodd det meste av livet sitt i USA. Hans musikkarriere begynte på 1960-tallet hjemme i Canada, men han flyttet ganske tidlig til Los Angeles for å forfølge karrieren sin. Her dannet han bandet Buffalo Springfield sammen med Stephen Stills, Richie Furay og flere andre. Youngs gitararbeid, hans dypt personlige tekster og den fantastiske sangstemmen går igjen gjennom hele hans lange karriere. Han spiller også piano og harmonika på mange album, som ofte kombinerer folk, rock, country og andre musikalske stilarter.
Young har også hatt en karriere innen film, og regissert filmer under pseudonymet Bernard Shakey, inkludert filmtitler som Journey Through The Past (1973), Rust Never Sleeps (1979), Human Highway (1982), Greendale (2003) og CSNY / Déjà Vu (2008).
Begynnelsen på en lang karriere
I midten av 1950-årene lyttet Young til rock-roll, rockabilly, doo-wop, R & B, country og western pop. Han var stor fan av Elvis Presley og henviste senere til ham i en rekke sanger. I denne fasen av livet hans, fikk han også inspirasjon fra Cliff Richard and The Shadows, Chuck Berry, Hank Marvin, Little Richard, Fats Domino, Jerry Lee Lewis, Johnny Cash og Roy Orbison. Youngs første riktige band var Squires, som han dannet med Ken Koblun, Jeff Wuckert og Bill Edmondson. Bandet spilte i Fort William i Canada, samt på flere dansehaller og klubber i Winnipeg og Ontario.
I 1965 spilte Young som soloartist i Canada, og året etter mens han bodde i Toronto, ble han med i bandet Mynah Birds. Bandet klarte å sikre en plateavtale med det berømte plateselskapet Motown, men allerede året etter ble bandet oppløst. Det var på dette tidspunktet at Neil Young flyttet til Los Angeles.
Mye skjedde på 1970-tallet
På 1970-tallet var det mye som skjedde for Neil Young. Han fortsatte med å gi ut soloalbumer, men han gikk også sammen med Crosby, Stills og Nash etter et fire år langt avbrekk. Her begynte de på en turne og denne ble samtidig gitt ut som albumet CSNY 1974, men vi skal helt hen til 2014 før det kom på markedet. Denne turnéen var samtidig den største som Young hadde deltatt i til dato.
I 1975 ble Young igjen sammen med bandet Crazy Horse, og i det hele tatt var 1970-tallet preget av mange gjenforeninger med tidligere grupper han hadde spilt med tidligere. Et godt eksempel på dette skjedde allerede året etter, hvor Young ble sammen med Stephen Stills for å lage albumet Long May You Run. I 1978 begynte Young på en lenge ventet turne sammen med Crazy Horse. Her ble det spilt et vell av nytt materiale, og hver konsert ble delt inn i et akustisk sett, som han spilte solo, og et sett med Crazy Horse.
De siste årene
Opp gjennom årene har Young vært svært aktiv med å produsere ny musikk, og det har inntil videre blitt til 42 albumer, noe som tilsvarer nesten et album hvert år. Kun i korte perioder har han holdt pause fra musikken, for å bli med på andre prosjekter, som tv-shows og film. Han har også blitt nominert mange ganger til Grammy Awards, men det er først de senere årene han faktisk har vunnet. Til gjengjeld vant han så en Grammy to år på rad, i 2010 og 2011. I 2010 vant han i kategorien «MusiCares Person of the Year», og året etter vant han for «Best Rock Song» med sangen Angry World.
Springer vi frem til de siste årene, så har Young fortsatt vært aktiv innen produksjon av musikk og solokarrieren hans. I begynnelsen av 2017 utgav Young albumet Hitchhiker, som består av en rekke tidligere sanger fra 1970-tallet, og som ikke tidligere har vært utgitt. På slutten av 2017 ble det til enda et album med tittelen The Visitor, og dette ble til i samarbeid med gruppen Promise of the Real. Så langt i år har Young gitt ut et album, som er sanger til filmen Paradox med Daryl Hannah, så det er liten tvil om, at selv om Neil Young etter hvert har blitt 72 år gammel, så er han fortsatt svært aktiv, til glede for hans mange fans rundt om i verden.
